Pasientforløp ROP lidelser - Definisjon av ROP v. 1.0

DEFINISJON ROP LIDELSE

Pasienter med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. I tillegg inkluderes pasienter med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse når det foreligger betydelig funksjonssvikt.

 

Ruslidelse

Diagnosekategoriene i ICD-10 der mindre alvorlig ruslidelse svarer til F1x.1 Skadelig bruk og alvorlig ruslidelse svarer til F1x.2 Avhengighet legges til grunn.

Et alternativ er den nye inndelingen i DSM-5, som skiller mellom lett, moderat og alvorlig rusbrukslidelse, som på en «glideskala» (det finnes skadelig bruk (uten avhengighet) som er svært destruktiv, og det finnes også lette avhengighetstilstander som ikke medfører alvorlig funksjonsfall). ICD skal snart opp til revisjon, og ofte følger ICD endringene som blir gjort i DSM. Vi bør derfor vurdere grenselinjene mellom alvorlig og mindre alvorlig ruslidelse på nytt dersom det kommer vesentlige endringer i ICD 11.

 

Alvorlig psykisk lidelse

Alvorlig psykisk lidelse kjennetegnes ofte ved tidlig debut, lang varighet eller svingende forløp, preget av gjentatte tilbakefall og alvorlig funksjonssvikt.

Til de alvorlige personlighetsforstyrrelsene er det vanlig å regne paranoide, schizoide, antisosiale og emosjonelt ustabile. Behandling av ROP-pasienter med alvorlige former for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, spesielt ved selvskading eller spiseforstyrrelse, bør i stor grad behandles i psykisk helsevern.

Som ved andre psykiske lidelser er det stor variasjon når det gjelder grad av forstyrrelse og funksjonsnivå. En mindre gruppe anses å ha en alvorlig psykisk lidelse, men de fleste vil ha en noe mindre alvorlig psykisk lidelse.

Personer med schizofreni og schizofrenilignende lidelser, samt bipolar lidelse med psykosesymptomer som misbruker alkohol, cannabis og stimulerende stoffer, har ofte psykotiske tilbakefall, flere sykehusinnleggelser, dårlig sosial fungering, økt selvmordsfare og frafall fra behandlingstiltak. De har som regel lidelser med langvarig og svingende forløp, og de har varierende sykdomsinnsikt og behandlingsmotivasjon.

Det er viktig at denne gruppen blir oppdaget og behandlet tidlig av for eksempel tidlig-intervensjonsteam, psykoseteam, eller av andre fagpersoner med spesialkompetanse på feltet. På grunn av faren for tilbakevendende psykotiske episoder, er det viktig at spesialisthelsetjenesten følger opp denne gruppen pasienter ekstra tett. Det er også viktig at det etableres et forpliktende samarbeid med relevante aktører i kommunen, for eksempel gjennom individuell plan (IP). For mange anbefales oppsøkende behandlingsteam (for eksempel ACT–team, jfanbefaling 39), hvor den psykiske grunnlidelsen og rusmiddelproblemene behandles samtidig av samme team.

 

Mindre alvorlig psykisk lidelse

For pasienter med mindre alvorlige psykiske lidelser og mindre alvorlige ruslidelser kan ansvaret ligge enten i TSB eller i psykisk helsevern. Dersom ruslidelsen dominerer, ligger hovedansvaret vanligvis i TSB, i motsatt fall i psykisk helsevern. Pasientens ønske har også betydning i denne sammenheng.

Som regel ligger ansvaret for pasienter med mindre alvorlig psykisk lidelse og alvorlig ruslidelse hos TSB, avhengig av i hvilken grad den psykiske lidelsen hemmer funksjonsevnen. Det gjelder også ved mindre alvorlige former for emosjonelt ustabile, samt ved andre alvorlige personlighetsforstyrrelser. Dette må imidlertid vurderes individuelt og etter behov, og den psykiske lidelsen må alltid behandles samtidig, jf. anbefaling 38.


Pasienter med mindre alvorlig psykisk lidelse og mindre alvorlig ruslidelse blir ofte ”kasteballer” mellom systemene. Det er særlig viktig at ansvaret for disse pasientene avklares gjennom IP og samarbeidsavtaler.