Depresjon/ angst
Psykiske reaksjoner som angst og depresjon preger sykdomsforløpet i perioder hos flere av pasientene med kreft. Det er viktig å skille mellom det som er normale psykiske reaksjoner og det som er psykiatriske tilstander. Typiske tidspunkt for markerte psykiske reaksjoner er når sykdomsstatus endres som ved diagnosetidspunkt, ved beskjed om tilbakefall eller ved beskjed om at behandling opphører.
Psykiske plager kan være reaksjon på sosiale, familiære, økonomiske, åndelige og eksistensielle problemer og bekymringer, men de kan også være et resultat av smerter, kvalme, dyspné, kakeksi osv. Medikamentell behandling er ikke det primære, men kan være et nyttig supplement. Kartlegging av symptomer som angst og depresjon inngår i ESAS og er et nyttig hjelpemiddel til å få fram plager det ikke alltid er like lett for pasienten å ta opp, og som vi behandlere ofte kan overse. Diagnoseverktøy som MADRS er vanskelig å tolke for kreftpasienter, da mange skårer høyt på somatiske plager. Ofte kan et enkelt spørsmål være nyttig:
”Føler du deg deprimert?” En grundig, tverrfaglig vurdering av situasjonen kombinert
med etableringen av et behandlingsapparat som skaper trygghet og kontinuitet overfor
pasient og pårørende, vil i de fleste tilfeller være viktigere enn medikamentell behandling.
Tverrfaglighet innebærer bruk av f.eks. sosionom, psykolog eller prest i tillegg til ansvarlig lege og sykepleier.
Medikamentell behandling:
Angst
- Oksazepam 5–15 mg ved behov eller x 3, ev. 25 mg om kvelden (Sobril), Diazepam 2,5–10 mg po/iv/supp ved behov eller til faste tider (Valium, Vival, Stesolid)
- Midazolam (Dormicum) i smertepumpe, 4–10 mg (opptil 60 mg) /24 t i smertepumpe
ev. 1–2,5 mg sc eller iv ved behov.
- Olanzapin (Zyprexa) tabl. 2,5–10 mg (finnes som smeltetablett)
- Levomepromazine (Nozinan) po/sc/im 5–25 mg ved behov. NB! 5 mg po tilsvarer
2,5 mg iv.
- Ved vedvarende angst, velg et antidepressiv med angstdempende effekt.
Depresjon
Velg antidepressiva ut ifra bivirkningsprofil slik at pasientens allerede eksisterende plager ikke forverres. Begynn med lav dose, ca. halvparten av normaldosering og titrer nøye ut nødvendig vedlikeholdsdose.
• Mianserin/Tolvon 30–90 mg om kvelden. Sedativ effekt fra første dag. Kan også i lavdose (5–10 mg) brukes som sovemedisin.
• SSRI. Flere ulike merkenavn, f.eks. Cipralex, Zoloft. Gir vanligvis lite sedering og har også god angstdempende effekt. Kan imidlertid pga. antikolinerg effekt forverre et kvalmeproblem, og indikasjonen bør vurderes hos pasienter med urinretensjon, redusert tarmmotilitet eller stomatitt. Kan også senke krampeterskelen, obs. hjernemetastaser.
• Mirtazapin (Remeron) kan ha rask innsettende effekt, virker sederende og kan i tillegg ha antiemetisk og appetittstimulerende effekt.
Har pasienten problemer med å svelge tabletter, finnes SSRI (Cipralex) som dråper og til
sublingual adm., Zoloft som mikstur, og mirtazapin (Remeron) som smeltetablett.
Kilde: Håndbok i lindrende behandling s 33