Seksuell helse og palliasjon

 

Seksuell helse hos pasienter i palliativ fase får lite oppmerksomhet fra helsepersonell. De tar sjelden initiativ til å snakke om det, mens det er et ønske fra pasientene. Vi er seksuelle individ hele livet - fra fødsel til død. Den palliative fasen er en prosess som starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og avsluttes når pasienten dør. Med dagens kunnskap og behandlingsmuligheter ser man at pasienten kan leve svært lenge med ikke - helbredende sykdom. Det betyr at den palliative fasen av et sykdomsforløp kan vare svært lenge, og i mange tilfeller i år fra sykdomsdebut.

Det fremkommer i studier at palliative pasienter erfarer flere nivå av seksuelle problemer. Kroppsbildet og selvbildet påvirkes. Rolle og identitet vil for mange være berørt.“ Life - threatening illness can threaten basic personal resources such as sexual identity and self esteem, personal control over bodily function and intimacy” ( Cort et al, 2004). Betydningen av tidlig kartlegging og intervensjon vektlegges (Anat et al, 2003).  Det er vesentlig å inkludere seksualitet og intimitet som integrerte aspekter ved palliativ oppfølging. Når den seksuelle helsen ikke inkluderes i palliativ omsorg går man bort fra prinsippet om helhetlig behandling.

For et menneske som lever med palliativ sykdom vil relasjonen til partner berøres. Intime og seksuelle behov hos palliative pasienter kan lett bli oversett, og pasient / partner kan erfare distanse, i stedet for det motsatte. I senere fase av sykdom der behandlingen intensiveres, kan pasient/pårørende oppleve økt tap av intimitet. Dette kan utfordre begge parter, men kan være vanskelig for paret å sette ord på og håndtere. Partner kan ha skyldfølelse for å ha intime og seksuelle tanker/behov eller pasienten kan kjenne på skamfølelse over kropp/funksjon/endring. Det handler om behov for anerkjennelse og bekreftelse, i en særlig sårbar fase, hvor nettopp mangel på disse menneskelige behovene veier for mange ekstra tungt. Dette er en del av sorgprosessen som både pasient og pårørende går gjennom i et uhelbredelig pasientforløp. Større innsikt og anerkjennelse av disse prosessene, gir helsepersonell økt handlingskompetanse til å ivareta også disse perspektivene i møte med alvorlig sykdom og død.

Intimitet og seksualitet har direkte lindrende effekt gjennom å virke avspennende og stressreduserende. Ivaretakelse av seksuell helse viser seg å ha meningsdannende effekt, også i en palliativ fase. Dette betyr at det skaper mening i seg selv at man har positiv erfaring rundt intimitet / kroppskontakt. Dette handler om at opplevelsen av mening og sammenheng gir større mulighet og evne til å mestre en krevende livssituasjon. Opplevelse av stress, smerte, fatigue m.m. må alltid også settes i sammenheng med hvordan dette påvirker par relasjonen og seksuell helse.

 

Helsepersonells rolle:

• Dialog og samtale om parforhold og seksualitet identifiseres gjennom etablering av tillit og utvikling av en relasjon; det er ikke noe man snakker om “i korridoren” på første samtale. Dette er hensyn som må tas i planleggingen av psykoseksuell oppfølging; hvor tenker man dette skal foregå og hvordan?
• Mange pasienter vil i stor grad ønske at seksuelle problemer blir tatt opp i det tverrfaglige teamet, der de er kjent fra før (tall viser at en stor prosentandel angir udekkede behov vedr sexologisk rådgivning, i hele sykdomsfasen).
• Helsepersonell må legge til rette for at par kan være par, også i institusjonene. Først og fremst gjennom en holdning og inkludering av seksuell helse, men også i praksis gjennom rutiner på avdelingen.

 

Andre perspektiv av betydning ved alvorlig sykdom

 

For mennesker som lever alene er det ofte andre problemstillinger som får betydning. Ikke alle mennesker lever i parforhold. Det å ikke ha en partner, være gift eller samboer, ha egen familie rundt seg kan bli en ekstra utfordring,  særlig i palliativ fase, når hjelpebehovet blir økende og pasienten “må” slippe andre / hjelpeapparatet nærmere inn på seg. Det kan være en ekstra belastning og kan gi en opplevelse av utenforskap i en allerede alvorlig sykdomssituasjon. 

 

• sjekk ut om pasienten har en partner før du tar det for gitt
• unngå å spørre ex den mannlige pasienten om han har en kone, bruk partner som begrep
• For dem som lever alene er det i enda større grad viktig å kartlegge nettverk, og være undrende på hvordan vedkommende erfarer det å leve alene i aktuell, palliativ situasjon. Hvilke tanker, bekymringer og sorg bærer vedkommende på?
• Husk at seksuelle behov er menneskelige behov, så et menneske som lever alene vil ha mindre mulighet til å få dekket behov for anerkjennelse, bekreftelse, avspenning, nærhet, følelse av å være elsket, selv å elske o.s.v.

 

Seksuell helse og terminal sykdom

 

Mennesker skiller lag av ulike grunner gjennom livet. Par-relasjonen opphører. Men ingen avslutning av et parforhold er så endelig som når døden nærmer seg. På mange måter er den grunnleggende delen av seksuell helse, det som blir viktigst i en terminal fase; trygghet, omsorg, kjenne hånden til partner, kjenne trygg lukt, trygge lyder m.m., jmfr terminal omsorg generelt.

Ettersom sykdomsforløpet utvikler seg kan noen par trenge hjelp til å redefinere sine roller overfor hverandre. Den ene skal forberede seg på å miste. Den andre skal forlate. Dette kan gjøres parallelt med at trygghet, kjærlighet og omsorg for hverandre ivaretas.

 

 

Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022)

Tilbud om sexologisk rådgivning på SUS Pasienter kan selv bestille time uten henvisning fra helsepersonell. Tilbudet er åpent for alle pasienter som opplever seksuell dysfunksjon.

 

 

Tilbake

 

 

Metode