Ernæring - Pasientforløp i palliasjon v. 1.2

Ernæring

 

 

Ernæring er livsviktig. Samtidig er det naturlig at behovet for ernæring avtar og etterhvert opphører når livet går mot slutten. I den tidlige palliative fase bør ernæring og tilrettelegging for best mulig ernæring gis høy prioritet. Samtidig bør en formidle at det kommer en periode når det ikke lenger er hensiktsmessig å fortsette med slike tiltak.

 

I den sene palliative fasen anbefales å legge mest vekt på pasientens ønsker og preferanser, og ernærings tiltak må være avstemt på det. Det kan bety at en forsøker å berike den maten pasienten allerede får. I denne fasen er det vanligvis ikke indikasjon for å begynne med mer omfattende ernæringstiltak, som re-ernæring, sondeernæring og parenteral ernæring.

 

Ved forventet levetid 2-3 måneder er sondeernæring eller intravenøs ernæring vanligvis ikke indisert. Det finnes unntak, som å hjelpe pasienten gjennom en pågående behandling. ( Helsedirektoratet: god ernæringspraksis, faglige, etiske og juridiske utfordringer).

 

Når pasienten allerede har sondeernæring eller parenteral ernæring må en være forberedt på at det er behov for å gradvis redusere mengden, for å redusere/ unngå ubehag i form av slimplager, luftveisinfeksjoner, kvalme, og magesmerter eller diare.

 

Når livet går mot slutten og pasienten nærmer seg livets siste dager uttrykker pasienten svært ofte at en ønsker å spise litt eller drikke litt, mens mengdene er svært små. Det kan være en utfordring for pårørende og helsepersonalet å akseptere at livet gradvis ebber ut.

 

 

Aktuelle lenker:

 

Helsedirektoratet: God ernæringspraksis

Helsedirektoratet - Mat og drikke når døden er nært forestående 

ESPEN guidelines on nutrition in cancer patients

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

 

Pårørendesamtale ved livets sluttfase

 

 

 

 

Tilbake

 

Metode