Kartlegging av pasientens problemer og behov.

For kartlegging av pasientens symptomer er ESAS et nyttig verktøy som bør brukes. Lenke til ESAS-r

VIKTIG: Man må følge opp bruk av ESAS med tiltak, observasjon, ny kartlegging/evaluering, justering av tiltak. ESAS score over 3 skal vurderes for tiltak. Verktøyene er et verktøy for kommunikasjon. De erstatter ikke kommunikasjon med pasienten
 

Følgende spørsmål er nyttige i samtalen med pasienten:

• Hvordan preger sykdommen deg i dag og hva gjør dette med deg?
• Hva ønsker du?
• Hva håper du på?
• Hva er du bekymret for?
• Hva er viktig for deg nå og i tiden framover?
• Hva skal vi gjøre når du blir alvorlig syk/akutt dårlig?

Etter en hendelse eller sykdomsepisode kan en spørre:

• Hva tenker du om tiden fremover?
• Hvis du skulle bli alvorlig syk/akutt dårlig en gang til, hva ville da være viktig for deg?
• Ville du ønske å bli innlagt på sykehus igjen, eller ville du heller være hjemme/på sykehjemmet?

For å vurdere pasientens livskvalitet ved uttalte kommunikasjonsproblemer og/eller ved kognitiv svikt kan en spørre:

• Hva gjør dagen til en god dag? 

 

Bakgrunn:

Effektiv symptomlindring forutsetter god kartlegging av pasientens plager. Dette innebærer en grundig anamnese, adekvat klinisk undersøkelse og målrettet utredning ut fra hva som vil ha konsekvenser for pasientens behandling. Utredningen må være minst mulig plagsom, foregå i forståelse med pasienten og ta hensyn til allmenntilstand, forventet levetid og gevinst. Disse forhold krever god kunnskap om pasientens grunnsykdom og om behandlingsmulighetene.

Objektive mål er ofte lite egnet som effekt parametere i palliativ behandling. Det viktigste er om behandlingen gir symptomreduksjon og/eller bedret livskvalitet. Pasienter i palliativ fase bør følges regelmessig med symptomregistrering ved hjelp av kartleggingsverktøy som Edmonton Symptom Assessment System (ESAS).

 

 

 

Tilbake

 

Metode