Kvalme, brekninger og oppkast
Flytskjema Kvalmebehandling
Kvalme er utbredt både som primærsymptom og som bivirkning. Kvalme kan være vanskelig å behandle. Om mulig bør årsaken til kvalmen påvises og behandles direkte. Få fram intensitet, døgnvariasjon, relasjon til matinntak, lukt, smaks- og synsinntrykk, kroppsstilling/bevegelse, tilstedeværelse av brekninger og oppkast osv. Vedlagte flytskjema kan danne mønster for opptrappingsplan og diagnostiske overveielser vedrørende kvalme.
|
Medikamentell behandling
av kvalme
Hvilke medikamenter som bør benyttes, til hvilken tid og i hvilken rekkefølge, avhenger av symptombildet og om pasienten har andre plager som medikamentet ev. kan virke gunstig på. Bivirkningsprofilen må også vurderes nøye.
1. Velg ett medikament fra den medikamentgruppe som med størst sannsynlighet løser
problemet.
2. Øk til høyeste tolererte dose.
3. Ved manglende effekt, seponer og velg fra en annen gruppe.
4. Ved partiell effekt, legg til ett medikament fra en annen gruppe.
Metoklopramid er som regel førstevalg ved oppstart av kvalmebehandling.
Dopaminantagonister med sentral virkning:
• Metoklopramid (Afipran) fra 10–20 mg x 3–4 po/iv. Metoklopramid er også et prokinetikum.
• Haloperidol (Haldol) tabl. 1–4 mg x 1–2, ev. 1–5 mg/24 t i sc. smertepumpe.
• Levomepromazin (Nozinan) 5–25 mg x 1–2 po (5 mg levomepromazin iv/sc tilsvarer 10 po).
Nye antipsykotiske medikamenter som olanzepin (Zyprexa) har også kvalmestillende effekt, i tillegg kan det gi økt appetitt og vektøkning. Finnes som smeltetablett. 5–10 mg x 1.
5-HT3-reseptor-antagonister:
• Ondansetron (Zofran) 4–8 mg x 2.
• Navoban 5 mg x 2
• Aloxi 250 μg iv.
Hovedindikasjon: Cytostatika- og stråleindusert kvalme. Gir ofte obstipasjon og kan gi hodepine.
Aprepitant:
Brukes ved kjemoindusert kvalme.
• Emend
• Ivemend
Antihistaminer:
Pga. antimuskarin effekt ikke regnet som førstevalg. Kan være nyttig ved bevegelsesrelatert kvalme, økt intrakranielt trykk og GI-obstruksjon.
• Cyklizin (Marzine) tabl. 1 x 3 eller Valoid 50–150 mg daglig (reg.fritak).
Antikolinergika:
Nyttig om pasienten f.eks. i tillegg er plaget med surkling fra luftveier.
• Scopoderm plaster. Plasser bak øret, skiftes hvert 3. døgn. Ev. tilsett skopolamin i subkutan smertepumpe (0,8–2,4 mg per 24 timer).
GABA-agonist (anxiolytika):
Ved betinget kvalme og angst.
• Diazepam (Vival, Stesolid) tabl./sup 5 mg x 3
Kortikosteroider:
Nyttig ved anoreksi/kakeksi. Forsøkes ved plagsom senkvalme etter cytostatikakurer.
• Metylprednisolon (Medrol) tabl. 32 mg x 1 eller prednisolon tabl. 40 mg x 1.
Sekresjonshemmere:
Ved inoperabel obstruksjon /pseudoobstruksjon.
• Protonpumpehemmere
• Octreotid (Sandostatin) sc 50–200 mcg x 2, ev. Sandostatin LAR 10–30 mg im per måned hvis effekt og god toleranse.
Anestetikum
Dersom man ikke kommer i mål med vanlige tiltak, kan propofoldrypp (Propolipid) vurderes. Start med 0,25–0,5 mg/kg/t. Gjøres i samarbeid med anestesilege. Propofol har best effekt på sentralt utløst kvalme, og vil nødvendigvis ikke gi lindring dersom f.eks. ventrikkelretensjon er årsak til kvalmen.
Ved inoperabel obstruksjon:
Vurder subkutan/iv smerte/kvalme-pumpe (ileuspumpe),
se side 21.
Flytskjema Kvalmebehandling
Kilde: Håndbok i lindrende behandling s 16-18.