Proteserettet tiltak v. 1.1

Proteserettet tiltak

 

Hud/hygiene av amputasjonsstump

Renslighet er viktig for å holde huden hel og myk, og dermed forebygge sår og blemmer. Amputasjonsstumpen vaskes med mild, flytende såpe hver kveld. Pass på å få skylt bort all såpe, og tørk med et mykt rent håndkle. Amputasjonsstumpen skal ikke vaskes om morgenen da man vasker vekk de naturlige fettstoffene i huden som er med til å beskytte huden under protesebruken. Videre kan det varme vannet medføre at amputasjonsstumpen hovner opp. Etter vask på kvelden smøres/masseres amputasjonsstumpen med en fuktgivende hudkrem for eksempel Vitanpankrem eller Apobase. La hudkremen tørke godt inn.

 

Huden på amputasjonsstumpen kan ha nedsatt følsomhet, og bør sjekkes regelmessig. Bruk hendene og et lite speil til å bli bedre kjent med amputasjonsstumpen. Det er viktig å se etter røde merker, utslett og tegn til blemmer, sprekker eller sår/gnag.

Pasienten må lære seg å gjøre det til en vane å stelle og sjekke amputasjonsstumpen hver kveld.

 

Ved soling bør amputasjonsstumpen dekkes til. Hvis huden blir solbrent vil protesen lett kunne gi sår.

 

Vedlikehold og rengjøring av silikonhylse og benprotese

Når silikonhylsen ikke er i bruk, legges den med et lite håndkle i midten.

Innsiden av silikonhylsen rengjøres hver kveld. Bruk mild såpevann. Viktig å skylle såpen godt av så det ikke forekommer hudirritasjoner. Tørk etterpå med et rent håndkle, og la det ellers lufttørke over natten med et tørt håndkle i midten.

Protesen og strømpene skal stå luftig over natten. Protesen skal ikke dusjes eller dyppes i vann. Juster ikke på skruer, hengsler eller andre deler av protesen. Ta kontakt med ortopediingeniør hvis det oppstår feil eller mangler ved protesen eller om det er usikkert om protesen har tatt skade.

 

Herding av amputasjonsstump

Det er viktig å øke amputasjonsstumpens evne til å tåle trykk og berøring gjennom stryking, trykking og massasje av amputasjonsstumpen. Pasienten skal også utføre dette på egen hånd.  Når stingene er tatt, og hvis operasjonsarret er beingrodd, er det viktig å behandle dette med forsiktig arrmobilisering. Er huden ikke smidig vil det medføre et drag i huden når protesen er på, og gi sprekker og sår på amputasjonsstumpen.

 

Bruk av benprotese

Dosering av protesebruken ved både å sitte og gå, økes gradvis de første ukene under veiledning av fysioterapeut. Amputasjonsstumpen må gradvis venne seg til belastningen. Når pasienten nettopp har fått protese er det viktig at huden sjekkes svær ofte for å hindre gnagsår og andre hudproblemer. Pasienten skal etter hvert selv ta ansvar for hudkontroll og lære seg å observere tegn på overbelastning og hudirritasjon. Som en regel bør huden alltid sjekkes hver gang protesen tas av. Videre er det også viktig å sjekke det andre benet som ikke er amputert. Er det fotsår bør man sjekke at det ikke skjer en forverring.

 

Det er normalt å svette mye i protesen, spesielt den første tiden. Ta av protesen flere ganger daglig og la amputasjonsstumpen få luft. Huden må være tørr når silikonhylse tas på. Fuktighet øker faren for gnagsår og blemmer.

 

Spesielt det første året vil amputasjonsstumpen minske, og protesen blir romslig. Det er derfor nødvendig å bruke strømper på amputasjonsstumpen så protesen sitter skikkelig. Hvor mange strømper pasienten trenger, kan variere i løpet av dagen. Det er viktig at pasienten lærer å vurdere dette selv. Når han/hun bruker ca. 4 tykke hvite strømper i protesen, vil ortopediingeniør vurdere om det skal tas mål til en ny benprotese.

Hvis det oppstår blemmer eller sår er det alltid viktig å finne ut årsaken til problemene. Pasienten må ikke bruke protesen, men ta kontakt med fysioterapeut på SUS eller kommunefysioterapeut. Kanskje må det gjøres justeringer på protesen.

 

Benet som ikke er amputert

Når man bruker protese blir det mer belastning på benet som ikke er amputert. Det er derfor viktig å være nøye med å stelle og sjekke benet da foten er utsatt for mer trykk, gnag og sår. Pasienter med risikoføtter (blant annet pasienter med diabetes, nevropatier) bør følges opp av en autorisert fotterapeut. For mer informasjon omkring fotterapeutens arbeid se linken: http://www.fotterapeutene.no/

 

Skotøy

Vær nøye ved valg av sko. Pass på at skoene har hælkappe, er stødige og sitter godt på foten. Hælhøyden på skoene bør være tilnærmet lik de skoene som ble brukt ved protesetilpasningen da protesen er innstilt for en bestemt hælhøyde. Kontakt ortopediingeniør om det ønskes å endre på hælhøyden. Pasienter med diabetes bør ha spesialtilpasset sko med fotseng (avlastende såle).